Mikrokreditt er små lån som blir tilbudt de mindre ressurssterke i samfunnet. Dette er til for de som ikke får lån gjennom det vanlige banksystemet fordi de mangler økonomisk sikkerhet og stabilitet. Det må ikke forveksles med et vanlig smålån, som kun er å regne som en mindre type forbrukslån.
Målsettingen med mikrokreditt er å skape sosial og økonomisk utvikling fra bunnen. Selv om mikrokreditt kan være en god løsning for å få folk ut av fattigdom, medfører det også økonomiske ulemper for de som benytter seg av det på feil måte.
Kostbart
Med en søknad om lån i en billig bank er rentene lave sammenlignet med mikrokreditt. I en vanlig bank kan renten være ned mot 2-3 %, som vil si at selve kostnaden ved å ta opp et lån er 2-3 % av summen man låner for.
Derimot finner man at lånerenten ved mikrokreditt kan være alt fra 15-35 %. Dersom man tar opp et lån på 1 000 kr vil man ende opp med å tilbakebetale 2 000 kr.
Derfor er det dyrt
Grunnen til at långiverne setter slike renter er fordi mikrobanker ofte har en veldig høy kostnad i forhold til utlånskapitalen sammenlignet med en vanlig bank. I noen tilfeller kan den være på hele 20 % av kapitalen, noe som driver renten opp.
Samtidig har mikrokreditt blitt ekstremt populært på en global skala siden konseptet ble lansert i 2006. Den enorme etterspørselen tillater også mikrobankene å presse renten enda høyere, for å sikre seg mest mulig profitt.
Har skapt velstand
Mikrokreditt har fått et stort gjennombrudd og blitt veldig populært i fattige deler av verden. Det har vist seg å gi potensialet til å få folk ut av fattigdom, men det har som nevnt også medført en del problemer.
Problemene er ofte knyttet til det høye rentenivået, noe som har satt en del fattige folk i gjeldsproblemer. Verdensgjennomsnittet for mikrokreditt-renter ligger på rundt 37 %, noe som er langt over den ønskelige raten på 10-15 %.